Se kongefamilien i badetøy!

05th December 2013
Innlegg publisert i Fædrelandsvennen 2. juli 2013.


Har allmennheten bruk for bilder av kongefamilien i badetøy?

Se og Hør mener ja. Pressens Faglige Utvalg (PFU), mener nei. Etter at Kongehuset klaget Se og Hør inn for pressens «domstol» for bilder som viser Kronprinsen og familien i badetøy på ferie i Karibia, uttalte flertallet i PFU den 25. juni at det ikke kan «se at den første reportasjen fra St. Barts, med mange fotografier av kronprinsfamilien, inkludert barn, i intime situasjoner i badetøy kan begrunnes i et berettiget informasjonsbehov».

Et mindretall i PFU mener at «gjengivelsen er i tråd med kravet til å vise respekt for privatliv i Vær Varsom-plakatens punkt 4.3» … «ettersom bildene i all hovedsak er tatt på en offentlig tilgjengelig strand».
Det er blant annet punkt 4.3. i Vær Varsom-plakaten kongefamilien viser til i klagen: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende». Flertallet i PFU ser ut til å legge vekt på hensikten med punktet i sin helhet. Private forhold skal ikke fremheves hvis det ikke kan begrunnes i et informasjonsbehov.

Mindretallet ser ut til å legge vekt på at bildene er tatt på en offentlig tilgjengelig strand og at man dermed ikke har tråkket over noen grense. Her er det viktig å trekke fram at PFU i samme møte avviste Kongehusets klage i forhold til punkt 3.10. om skjult kamera, og frikjente Se og Hør for det å ha tatt bildene. Det er publiseringen Se og Hør felles for i PFU.

Fædrelandsvennen velger i sin leder den 26. juni å legge vekt på frifinnelsen av Se og Hør i forhold til punkt 3.10., og sier at «selve fotograferingen var et viktig prinsipp å vinne». Dette begrunnes i at pressen skal ha rett til å fotografere Kongehuset i sammenhenger og situasjoner som kan oppleves ubehagelig av kongefamilien. Kongehuset representerer oss alle og bruker våre skattepenger. Samfunnet har krav på å vite hva de foretar seg med tanke på debatten omkring utøvelsen av monarkiet og dets berettigelse i landet vårt.
Lederen konkluderer med at dommen i PFU gir seire til begge parter, og at det fortsatt blir å forholde seg til «en balansegang og skjønnsmessige utfordringer i å definere hva som er allment interessant».

Med et flertall og et mindretall ble det utvist ulikt skjønn i PFU. Vær Varsom-plakaten er den samme for alle, men den er relativt generell for å kunne anvendes av den enkelte redaksjon uansett hvilken sak man står overfor. Når det i tillegg er rom for å tolke sentrale begreper i selve plakaten, blir utfordringen desto større.

Se og Hør mener at bilder av kongefamilien i badetøy har allmenn interesse, men spørsmålet er om den diskuterende allmennheten egentlig trenger disse bildene. Jeg har ikke tenkt å gå inn i denne debatten, men heller rette oppmerksomheten mot bildets sterke og svake sider som kommunikasjonsform. Det kan bidra til å klargjøre en del premisser for en slik debatt.



Fotografier kan aldri vise mer enn hvordan noe eller noen ser ut i et gitt og forsvinnende kort øyeblikk. Fotografier kan ikke vise annet enn det konkrete og synlige, mens de aller fleste problemstillinger omkring Kongehuset og i politikken er abstrakte. Så lenge det ikke er et poeng nettopp hvordan noe eller noen faktisk ser ut, så kan all informasjon erstattes, og gjerne formidles bedre, ved hjelp av ord. Selv det beste pressefotografi har en bildetekst som forklarer situasjonen og setter bildets øyeblikk inn i en større sammenheng.

Dette betyr at Se og Hør må bruke bilder dersom de skal fortelle oss hvordan kjolen til Kronprinsessen så ut i bryllupet til Madeleine, for det kan neppe den beste hoffreporter klare å skildre med ord. Men Se og Hør må ikke vise oss bilder av Kronprinsessen og resten av familien i badetøy for å fortelle oss at de kongelige har vært på en dyr ferie i Karibia. Dersom poenget derimot er å vise oss hvordan badetøyet ser ut, vil et bilde være nødvendig. Spørsmålet blir da om dette er viktig for hva vi skal mene om Kongehusets utøvelse av monarkiet og dets berettigelse i landet vårt. Hvis svaret er at Kronprinsessen har kjøpt unødig dyrt badetøy, kan vi svare at vi uansett må ta journalistens ord for det, og at bildet uansett ikke kan legges fram som bevis for Kongehusets totale disposisjon av apanasjen.

Bilder er uerstattelige når visuell virkelighet skal formidles. Videre er bilder effektive i forhold til å vekke følelser, skape oppmerksomhet omkring saker, og til å fremme salg. Men de tillegges ofte større betydning enn det er grunn til i forhold til den informasjonen de faktisk kan formidle i seg selv eller bidra med i tillegg til det som like godt kan sies med ord. Et stort flertall av saker handler egentlig om abstrakte forhold som det er umulig å fotografere.

Pressen må selvsagt være sikret retten til å fotografere også i fremtiden, men den bør samtidig være nøktern i sin vurdering av bildenes informasjonsverdi. Dette gjelder ikke minst når det handler om respekten for privatlivets fred, enten det dreier seg om kongefamilien eller andre som kommer i medienes søkelys.

Søkeord: journalistikk, bildejournalistikk, pressefoto, pressefotografi, presseetikk, VVP, PFU, Pressens faglige utvalg, bildeetikk, bildekommunikasjon, etikk

Leave a comment

Your Name
Your Email
(Optional)
Your Comment
No info required here, please press the button below.
 Privacy Policy