Med månen i fokus

08th February 2015
Man trenger ikke å være ekspert for å ta gode bilder av månen. Det handler bare om å gjøre det på et gunstig tidspunkt. Det beste tidspunktet for å fotografere månen er etter mitt skjønn omkring solnedgang eller soloppgang i tiden rundt fullmåne. Da stiger månen opp omkring solnedgang og går ned omkring soloppgang, noe som betyr at det er ganske lik belysning både på månen og landskapet vi tenker å ha med i bildet.

I slike situasjoner kan man ta riktig eksponerte månebilder til og med på «grønn auto», men dette er ikke uten videre å anbefale siden det kan være greit å ha kontroll på andre innstillinger. Poenget mitt er at man stort sett kan følge kameraets anbefalinger for eksponering. Men man bør samtidig sørge for å bruke tilstrekkelig kort lukkertid for å redusere faren for at kamerarystelse skal gjøre bildet uskarpt. Dermed bør vi skifte til manuell eller et auto-program som lar oss kontrollere lukkertiden. Uansett metode vil det alltid være lurt å bruke stativ.

Det er i tiden etter solnedgang at utfordringene blir større. Månen stiger høyere og høyere på himmelen, og blir lysere og lysere etter hvert som det blir mindre atmosfære for månelyset å trenge igjennom. Samtidig blir omgivelsene mørkere og mørkere etter solnedgang. Til slutt er lysforskjellen mellom månen og landskapet på jorden så stor at kameraet ikke makter å fange detaljer i begge deler av bildet.

For å ha best mulig kontroll på eksponeringen hele veien vil jeg anbefale at du bruker manuelle innstillinger og sørger for en akseptabel eksponering av månen hele veien, og heller avslutter fotograferingen når landskapet begynner å bli for mørkt. Ta utgangspunkt i eksponeringen mens solen er oppe og reduser om nødvendig lysmengden inn i kameraet etter hvert som månen stiger og lyser sterkere. Pass på at høylys-varslingen på kameraet er slått på, og at varslingen ikke blinker i månen når du ser på bildene etter hvert som de tas. Men månen bør heller ligge opp mot grensen for overbelysning enn at den blir for mørk når den utgjør den lyseste delen av motivet (etter solnedgang). Da vil du også få mest mulig ut av lyset på omgivelsene. Så kan du heller dempe høylys i bilderedigeringen etterpå.

En nødvendig reduksjon av lysmengden inn i kameraet etter hvert som månen blir lysere medfører at landskapet blir desto raskere mørkt. Dette betyr at perioden for gode månebilder av denne typen er ganske kort. Det gode er at du kan få 3-4 muligheter omkring hver fullmåne, men dette vil variere med årstidene og hvilken breddegrad du befinner deg på. Jo lysere netter, jo flere muligheter. Dessuten står fullmånen lavere på himmelen om sommeren og får dermed også en varmere glød p.g.a. atmosfæren.

Tips:
  • Slå av bildestabilisatoren dersom du bruker stativ. En aktiv stabilisator vil hele tiden søke etter kamerabevegelse og selv kunne forårsake uskarphet.
  • Fotograferer du på frihånd kan det være lurt å lytte til en gammel regel som sier at du bør bruke en lukkertid med nevner minst på størrelse med brennvidden, f.eks. 1/300 sek. ved brennvidde på 300 mm osv.
  • Velg om nødvendig høyere ISO for å ha tilstrekkelig kort lukkertid. Selv om du bruker stativ kan for lang lukkertid medføre uskarpe bilder. Det kan oppstå rystelser på grunn av vind, på grunn av speilet i kameraet som svinger opp og ned, eller hvis du i mangel av fjernutløser må trykke på utløseren på kameraet. Sjekk for øvrig om du kan låse speilet i ditt kamera før eksponeringen. Da vipper speilet opp før eksponeringen, og du kan vente til evt. vibrasjon har lagt seg før du tar bildet.
  • Som regel vil månen være et hovedpoeng i bildet, og dermed bør du også stille skarpt på den. Sikt gjerne på kanten av månen med fokuspunktet i søkeren slik at kameraet får en kontrast å forholde seg til. Forsøker du å fokusere på et sted med liten kontrast, og lite lys, kan kameraet få problemer med å fokusere.
  • Slå objektivet over på manuell fokus når du har fokusert ferdig. Da slipper du å refokusere for hvert bilde siden utløseren ikke lenger kan aktivere fokuseringen. På noen kameraer kan fokus-aktivering kobles til en knapp på baksiden av kameraet i stedet for til utløseren. Fordelen med dette er at man slipper å slå av og på autofokus på objektivet hele tiden mens man jobber.
  • Så hvorfor slå autofokus på igjen underveis? En refokusering sikrer at du gir deg selv flere sjanser til et vellykket bilde. (Det blir dermed et valg mellom hvor rasjonelt du ønsker å jobbe kontra hvor ofte du ønsker å sikre ved å refokusere bildet.) For det andre bør du fokusere på nytt dersom du endrer brennvidden. Det kan variere fra objektiv til objektiv hvor nødvendig dette er. Endring i fokus kan også være forskjellig alt etter om du zoomer ut eller inn etter forrige fokusering.


Dette bildet over Lundsbrua i Kristiansand er tatt to dager før fullmåne i mars. Vi ser at månen da allerede har kommet et stykke opp på himmelen før solnedgang. Nesten hele motivet er opplyst av sola, månen inkludert selvsagt, og det var bare å følge kameraets anbefalinger for eksponeringen: 1/500 sekund og f/11 ved ISO 400. Jeg valgte en litt høy ISO siden jeg jobbet på frihånd og ville sikre et skarpt bilde ved hjelp av en relativt kort lukkertid. Brennvidden var 113mm med Canon EOS 5D (fullformat). Jeg valgte å bruke en høy blenderverdi fordi dette gir større dybdeskarphet. Det var viktig for meg at både fuglen og månen ble skarp. I dette tilfellet fokuserte jeg på fuglen siden dybdeskarpheten øker med avstanden. Valget av brennvidde og blenderverdi tilsa at månen uansett ville bli skarp i dette tilfellet.





Dette bildet er tatt i Molde dagen før fullmåne i april, og solen er akkurat på veg ned. Jeg brukte en brennvidde på 300mm på en Canon EOS 20D. Bildet ble tatt med stativ, fjernutløser, låst speil, og en eksponering tilsvarende 1/60 sekund og f/8 ved ISO 400. (Tradisjonelt vil de fleste objektiver være på sitt skarpeste ved bruk av f/8. For å være enda mer sikker på en skarp eksponering kunne jeg ha øket ISO til 800 og tatt bildet med samme blenderverdi og 1/125 sekund. Ulempen er at jo høyere ISO man bruker, jo dårligere bildekvalitet, men kameraene blir stadig bedre på dette.





Dette bildet er tatt lenge etter solnedgang, og det er ikke noe poeng å forsøke å få med landskap i bildet. Det er for mørkt til det (hvis månen skal være riktig eksponert), og dessuten står månen så høyt på himmelen at man i tilfelle måtte ha brukt vidvinkel for å få med landskap i bildet. Det ville resultert i at månen ble gjengitt som en liten prikk. Når månen står høyt på himmelen, og lufta er klar og fin, tilsvarer lysstyrken en litt overskyet sommerdag i Norge, dvs. at det kan passe å ta bilde med ISO 400, f/8 og 1/500 sek. Til tross for at jeg brukte en brennvidde på 500 mm tok jeg sjansen på å bruke 1/125 sekund ved ISO 100 (for best mulig kvalitet), og f/8, samt stativ og fjernutløser. I tillegg hadde jeg låst speilet på forhånd for å unngå vibrasjon under eksponeringen. Korrekt eksponering for et bilde som dette vil kunne variere litt ut ifra atmosfæriske forhold og hvor høyt månen står på himmelen, men de kombinasjonene jeg oppgir her vil være et godt utgangspunkt. Tar du slike nærbilder av månen i den nærmeste tiden etter solnedgang, og bruker omtrent de samme innstillingene hele tiden, vil du få en blåfarge på himmelen som blir dypere og dypere fram til at himmelen blir helt svart. Dette bildet er tatt dagen før fullmåne, men det behøver for øvrig ikke å være fullmåne når du tar slike nærbilder. Lysstyrken på opplyste deler av månen vil være omtrent den samme uansett.

Leave a comment

Your Name
Your Email
(Optional)
Your Comment
No info required here, please press the button below.
 Privacy Policy