Et bilde kan ikke si et kløyva ord

18th December 2014
Ordtaket "et bilde kan si mer enn tusen ord" er godt kjent, og det forteller noe om hvor stor vekt vi legger på bildet som bærer av informasjon. Men dersom bilder kan si mer enn tusen ord, kan vi spørre hvorfor de som regel må forklares med bildetekster eller kommentarer i mediene. Vi kan bli irritert dersom en bildetekst har falt ut, eller vi blir forvirret eller får oss en god latter dersom bilder ender opp med feil tekst. Nyhetsoppslagene i NRK-serien «Nytt på nytt» skulle være gode eksempler på dette.

Det faktum at vi trenger bildetekster handler i bunn og grunn om at et bilde i utgangspunktet ikke kan si et eneste ord (så sant det ikke finnes faktiske ord gjengitt i bildet). Et bilde består i seg selv bare av farge- og kontrastvariasjoner. Disse må tolkes og tillegges mening av den som ser bildet. Serien «Bit for bit, bilde for bilde» på NRK på slutten av 70-tallet, kan stå som eksempel på dette. Her var det opp til deltakerne å være først ute med å se hva bildet skulle forestille etter hvert som mer og mer av bildet ble avdekket, og deretter uttrykke det forløsende ordet som kunne gi poeng.

Konseptet i denne programserien viser med andre ord at når vi knytter ord til bilder, så kommer ikke ordene fra bildet, men fra den som tolker bildet. Så når et bilde "sier" tusen ord, handler det om at bildet formidler et stykke virkelighet det vil kunne ta betrakteren tusen ord å beskrive. Betrakterens evne til å sette ord på det han ser hviler i hans egen erfaring av virkeligheten. Derfor ligger ikke bildets fortellerkraft i det fysiske bildet selv, men i bildets evne til å kalle fram kunnskaper og erfaringer fra betrakterens bevissthet (jfr. forrige lenke der publikum ser at bildet viser en lighter, mens programdeltakeren gjetter feil siden hun sannsynligvis ikke har erfaring med lightere).

For å formidle sin forståelse av bildet må bildetolkeren tale eller skrive, og de tusen ordene tar form. Slik sett er den engelske versjonen av ordtaket mye mer korrekt: «A picture is worth a thousand words».
Vi har ingen umiddelbar garanti for at folk vil lese bildene våre slik vi tenker at de vil gjøre, eller for at vi forstår hva andre ønsker å fortelle oss med sine bilder.



På den ene siden kan vi si at bildet er et ganske hjelpeløst medium. Det er mangetydig og kan i prinsippet ha like mange betydninger som det er mennesker som ser bildet. Det er altså for å hjelpe oss til å forstå bildene riktig at bilder i nyhetsmediene følges av bildetekster eller kommentarer.

På den annen side kan vi si at bildet, særlig hvis det er et fotografi, er fremragende som medium hvis det handler om å formidle synlig virkelighet, altså hvordan noe eller noen ser ut. Det vil gjerne kreve mange tusen ord å fortelle hvordan noe ser ut, og når fortellingen er ferdig er det én ting vi kan være sikre på, og det er at ingen av de som har hørt eller lest den har klart å se for seg den omtalte virkeligheten slik den egentlig er. En korrekt visualisering vil i tilfelle være mulig bare dersom lytteren klarer å knytte fortellingen til selvopplevde synsinntrykk (altså erfaringer) av den samme virkeligheten, f.eks. en bestemt gjenstand eller person.

Bilder sier ingen ord. Men et bilde er verd tusen ord, det kan tilsvare tusen ord, enten vi skal fortelle hvordan vi forstår bildet, eller når bildet forteller oss hvordan noe eller noen ser ut. Både den som skaper bildebudskap (fotograferer) og den som leser bilder må aldri glemme hva ens egne kunnskaper og erfaringer har å si for hvordan farge- og kontrastvariasjonene henholdsvis blir arrangert (under fotograferingen) eller tolket. Vi har ingen umiddelbar garanti for at folk vil lese bildene våre slik vi tenker at de vil gjøre, eller for at vi forstår hva andre ønsker å fortelle oss med sine bilder.

Leave a comment

Your Name
Your Email
(Optional)
Your Comment
No info required here, please press the button below.
 Privacy Policy